Restingplace

Har tatt meg litt tid til å mimre denne nydelige fredags kvelden. Det er nøyaktig 30 min før leiligheten blir okkupert av to villtre gutter (som jeg kommer til å skille ved nattestid på hvert sitt rom... Sikkerhets grunner), og vinterferien kommer i gang!

Lenge siden jeg har sakt noe om hvordan livet i Oslo har utviklet seg og jeg kan med hånden på hjertet si at det ikke er så værst lenger.
For de fleste, meg selv inkludert, møter på en vegg når man kommer til et nytt sted... I mitt tilfelle ble den noe vanskeligere å komme over enn jeg hadde trodd, men jeg ser lyset i tunellen. Dette har ikke så mye med tingene som skjedde i høst å gjøre.. mer den gedigende overgangen fra et utrolig bra miljø, til ingen i det hele tatt...
Jeg savner Gran Canaria... Men jeg liker Oslo godt... Bygutt som jeg er. Jeg er 1 dott blandt mange, men klarer å skille meg ut med noen utrimmede kinnskjegg og en holdning som får de fleste til å smile (hvis ikke mer)...
Gud satte meg her jah.. og han vil ha meg videre... Neste år ser ut til å være litt usikkert, men folkehøyskole er vel det mest sansynlige...

Når det gjelder skolen kan jeg vel trygt si at jeg ikke bryr meg så mye lenger... Karakterene er gode, men gode lærere og et sammholdig miljø mangler...
Frimenuttene går med til kaffe fra deli, og slafing med medelever... Folk som ikke ser på meg som en radikalt avvik pleier som regel å holde seg nære meg i de frimenuttene, og det begyner å bli en del av dem... ^^... Til og med på KG jah... Tenke seg det...

Jeg har vokst mye på dette året... så mye at jeg merker forskjellene selv! Skremmende men godt.

Off! Det blir godt med ferie nå.. og hvem vet... kanskje det blir mer! En tur til Haugesund virker bra tror jeg...
 
Kan anbefale en sang for dem som har giddet å lese så langt: "Headcase" by Librium... hører på den for første gang nå.. og det er en typisk sjanger av det jeg hører på for tiden... Rolig, beregnet på bakgrunnen.

Godt råd fra meg: Ikke ta alt så høytidelig... Tolk ting begge veier og hold dere objektive! Ikke fall i den fella og tro at alt du selv sier er det rette. Hør på hva andre forteller deg, og ikke avvis andres tro med et mys.

Gomp-out

Det har blitt mer og mer til at jeg holder på å sovne i mange av timene mine på skolen. Eller... Drømme meg bort er vel et rettere ord å bruke. La fantasien ta meg dit jeg aller helst vil være, og utfordre problemene der, istedet for de som faktisk lyser over meg her og nå. Sånn er det med mange andre i klassen min også. Det gjør ikke noe om de ikke følger med... de får ikke fravær...
Jeg klarer ikke helt å tenke på den måten.. om man virkelig ikke vil være et sted, er det bedre å ikke være der. Hva godt kommer ut av en time som man kun stirrer åndsfraværende ut i rommet? Men så er det dette med fravær igjen da.

Jeg har lånt to bøker på Deikmanske biblotek i Oslo. De heter som følger: "The Power of Faiths in Global Politics" og "Gud i norsk politikk".
I disse bøkene setter man opp religion og politikk opp mot hverandre, og dirkuterer påvirkiningen de har på hverandre. Jeg gleder meg til å lese dem, både nyttig og lærerikt!
 Dette er utrolig tørt stoff for noen, men for meg blir dette som en frisk bris i forhold til mye av det jeg holder på med nå. (Skal skrive noe om bøkene etter jeg har lest i dem om det er noe rellevant å skrive om, og ikke noe alle vet fra før av)

Tingene som skjer i livene våre går sakte når man ikke har det gøy. ALT for sakte. Jeg kom til å tenke på en person som fortalte litt om sin livshistorie til broren min, som senere fortalte den til meg. Denne personen hadde lagt ut på en svømmetur.  Jeg kan ikke si helt grunnen til hvorfor han gjorde som han gjorde, fordi det fortalte aldri broren min til meg, alt jeg kan tenke meg er hvorfor jeg hadde gjort det om jeg var i hans situasjon.
Han svømte så langt ut i havet at han ikke kunne se land lenger, og visste heller ikke hvilken retning han måtte ta for å komme inn igjen...
Tenk deg en slik situasjon. Man ligger å flyter i noe som er alt annet enn sikkert... Om man svømmer feil vei er man død. Om man svømmer riktig vei drar man tilbake til noe helt annet enn det man dro bort ifra. Fordi en slik situasjon ville jeg sagt forandret en person. Vil ikke du? Man har på en og samme dag tatt fullstendig kontroll over livet sitt, og bestemt seg for å legge det i en utrolig farlig situasjon, hvor man mister all kontroll, slippe taket og la Gud lede veien.

Om du velger å ikke tro på historien kan du heller ta den hypotetisk. Poenget er å tenke seg en slik situasjon. Ville du strittet imot? Hvordan ville du reagert om det skjedde plutselig, og imot din vilje?

Jess... Godt å være tilbake til 1, igjen... Gomp-out

Helu adle saman! Det har vært noen hektiske uker, med tentamner, lesing, fri... litt mer fri, og jobb! Jeg har kommet meg dithen at det snart skal feires jul, og at alle gleder seg veldig!
Jeg av en eller annen merksodig grunn har ikke sneven av julestemning enda, så jeg bestemte meg forleden å lage en ØNSKELISTE! (tada), for å få tilbake noen av barndommens mangfoldige gleder og nytelser!
Here it goes!

PS: DENNE LISTEN OPPDATERES!

1. Leketenner (sånne stygge)
2. Grøt med mandel
3. Øl med skrukork!
4. LEGO! (Helst middelalder! ikke noe sånn cowboy crap)
5. Gitarstrenger
6. DVD (Helst ikke drama eller porno)
7. Biler
8. Snø
9. Snekkerutstyr (sånn man kan banke inn ting med!)
10. Druer
11. Tobakk---> Kun Melon, drue eller mango tillat!
12. Vannpipe (for å svare på spørsmålet som spørsmål nr. 11 stillte)
13. Nintendo "wuhuu" eller noe! (det er vel kanskje "wiii/weee" men jeg gidder ikke å bruke backspace)
14. Nintendo 64 og Zelda (Ohcerian of time).... jeg angrer SÅÅÅÅ på at jeg solgte den... off!
15. Skjelke/kjelke...... har brukt det ordet FOR lite til å vite hvordan det skrives...
16. Musikk... (Anbefales kun folk som kjenner meg... jeg er ganske kresen når det kommer til stykket)
17. Peis
18. Penger til reisen jeg planlegger! (Ønsker du å sponse meg, ring meg! Og vit at pengene ikke går til en veldedighets greie, men noe som virkelig kommer til å skje!)
19. Bok! (Ganske fleksibel her)
20. Gode tips
21. Skole utstyr
22. Klær! (alt fra boxere til halsgenser tillat!)
23. Digge lys
24. Masasje! (Kun kvinner tillat...)
25. Stor lue
26. Kort (trusselbrev frarådes)
27. Et amerikansk flagg... ikke spør hvorfor...
28. Bazooka!
29. Stressless
30. Røntgenbriller
31. Guds finger (som er noe lignende Den Hellige Gral)
32. Julestemning
33. Fred på jord
34. STORT gull-kors (sånn de hadde under korsfarer tia!)
35. En skikkelig julemiddag med hele familien! (Dette får jeg uansett, så ikke bry dere om dette nummeret!)
35. Kjæledyr! ikke sånnt som snakker...
36. Lykke-gass (eller noe annet lovelig man kan bli høy/glad av!)
37. Egen Jazz klubb
38. En pinne
39. Plakat av noe som setter prikken over i-en
40. Steintavlene Moses trykket frem
41. En ny kalender
42. Q-base! (dere som ikke vet hva det er... vel... dere behøver ikke vite hva det er så lenge jeg får det)
43. Noe nydelig (dette er kanskje den vanskeligste gaven, siden det skal en del til for å gi en person inntrykket "nydelig" ved første øyekast, men GOOD LUCK)
44. Fri-pass til sentrum athletica
45. Back stage pass til en rekke forskjellige konserter ( alt avhenger av hvem som spiller seff.. jeg vil ikke back stage med Britney eller andre som angriper deg bukseløs)
46. En samtale med en skikkelig politiker
47. "Drikk-så-mye-du-vil" - visum
48. Tøffler
49. En tegning som er laget selv
50. En pipe (sånn som man patter på... ikke replica!)

51. Ball
52. Press kanne (til kaffiiii)
53. Vin
54. Hjelm (allways be prepared...)
55. Platespiller
56. Flatskjerm
57. Dekning!!!!!!
58. Et nytt minne
59. Camera med oppladbart batteri og innstillinger som går over zoom...
60. Solbriller (jeg har ikke akkurat bruk for dem, men sure...
61. Anti-gravitets belte
62. The bat mobile (Den første... den BLÅ liksom... Med robin inkludert!)
63. Skattekart
64. Flybilett!!! så jeg kan igjen kjenne god vellkjennt grunn under føttene!
65. Drage (Svart-drage tillat)
66. Super krefter så jeg endelig kan kalle meg "Uber" før navnet mitt!
67. Gitar (som jeg kan hekte de nye strengene mine til)
68. Spesialdesignet interiør
69. Svar på ALLE mine spørsmål...
70. Dykkerutstyr (Jeg har lappen, så dere trenger ikke bry dere om time-penger)

Jeg har for øyeblikket mye å tenke på! Og vil derfor ikke komme med noen innlegg på ivertfall 2 uker.
Istedet vil jeg legge ut noen fine bilder (som jeg har tatt selv) og vil gjerne ha kommentarer på dem!

Gomp-out


Dette er et bilde av meg(til venstre) og Lars-erik (til høyre) Egentlig kan blidet se ødelagt ut siden jeg ikke vises nesten i det hele tatt, men siden det skal ut på denne bloggen, syntes jeg det merkelig nok passet...


Dette er bilde av en villt fremmed person som satt på t-banen med meg en dag, jeg lurte på hva hun leste om, og det førte til hva hun intresserte seg i, hva hun ville bli, hva hun egentlig tenkte på generellt, som igjen førte til at jeg måtte ta et bilde av henne... Sprøtt...


Bazar på "Blå" i oslo. Dette stedet ser veldig koselig ut (grafittien på de ANDRE veggene er kunstverk), og jeg planlegger å dra dit ofte. Dette var også den siste solskinnsdagen på lenge.


Dette bilde har jeg vist før, men jeg ville legge det frem igjen. Jeg vet ikke hvordan det ble tatt, det bare var der plutselig. Jeg liker å forestille meg at dette er en sjel i fysisk form, selv om det bare er lysstråler på linsa... :)


En stygg lysestake, men en utrolig hyggelig kveld. Settlers, øl, mye latter og gode venner. En kveld ut av mange jeg aldri vil glemme.


Jeg får alltid lyst til å bli stående når han dukker opp... Men slik er vi da ikke... Vi liksom MÅ gå... Merkelig nok... hehe!

Jeg sto og vasket benken i formiddag, da jeg begynte å tenke... Jeg hørte på vortex surfer av Motorpsycho og fulgte med på teksten deres, da det slo meg; "Kan følelser kategoriseres?"
Jeg mener, hvis man kategoriserer alle følelser i to hoved punkter; de ekte følelsene og de uekte, hva blir det da av alle gode og vonde følelser?
Som for eksempel kjærlighet. Det er noe som absolutt ikke er konstant... Blir det da til en uekte følelse? Hvordan kan man si at den er ekte når den ikke er stabil? Joda. Ingen følelser er stabile og mange skifter svært fort mellom dem. Det jeg mener er at det må finnes et system hvor man kan se forskjellen på dem uten å plages av vurderingsfeil osv...
Jeg ler for meg selv når jeg tenker over mitt eget dilemma...
Hvis alle følelser kan kategoriseres inn i to deler finnes det ikke lenger noen ekte følelser. Det som definerer de to punktene er hvis følelsene blir annerkjennt av personen som føler dem, og ikke blir  blir "kvalt" av egoet for at man skal kunne opprettholde en enkel, men samtidig veldig kompleks, fasade. Nå har det seg jo slik at de fleste følelser nettopp BLIR kvalt, og man glemmer dem noen menutter etter at man følte dem... Da er de ivertfall ikke ekte etter min mening.
Men HER er dilemmaet. Hvis alle følelser KAN bli slukket og dermed blir uekte... Hva kan man da si er ekte?

Dette blir bare værre og værre jo mer jeg skriver om det... *ler*
Håper jeg ikke skremmer noen med min ulogiske tenkning, for det er ikke slik som dette jeg pleier å finne på hver dag... hehe!

ANNYWAY...


GC gathering fra i sommer. Godt at det finnes slike folk... phu....

For dere som leser på denne bloggen noen ganger har kanskje skjønnt at jeg ser ting fra mange perspektiver. Prøver ivertfall.

Jeg har fått meg ny jobb for ikke så lenge siden, hvor jeg tjener ok, og som befinner seg på narvesen av alle steder. På dette pøsleduftende stedet er det mange folk som kommer innom for å få min visdom om tipping, buss ruter (som vi ikke har), biletter og blader. Ikke at jeg kan så mye enda, men jeg vet at de fleste trenger legg for å få røyk.......

For en uke siden kom det inn en mann på butikken som fikk meg til å få dårlig samvittighet uten noen spessiell grunn.
Jeg hadde ikke gjort han noe, og hadde aldri sett han før, men likevell sto jeg igjen med en vond følelse av maktesløshet da han dro. Han hadde sittet og ventet til det ikke var noen kø før han styrte den lille stolen sin bort til disken min. Han ville ikke ha stort, bare ta ut noen penger og en tyggis pakke. "Grei den!" sa jeg og tastet lett inn summen med penger. 800kr ut.... ikke nok penger på kortet.... 600kr ut.... ikke nok penger på kortet.... 400kr ut... ikke nok penger på kortet..... 200kr ut.... ikke nok penger på kortet.... "Hvor lenge er det til den 20de?" Dette var i slutten av forge måned.
Det endte selvfølgelig med at han bare dro med tyggispakken.

Det var ikke det at han ikke fikk ut penger. Han hadde sikkert nok til å klare seg, men heller det at han så ut til å akseptere den situasjonen han var i... så totalt, som satt meg ut.

Det finnes to typer eldre personer: De som ikke aksepterer sin alderdom og er lei seg over den tiden som de har tapt på hverdagslige ting, og de som aksepterer sin posisjon og kan dø i fred. (Legg merke til at jeg generaliserer nå.)
Det har jo seg slik at mennesker ofte ikke vil se realitetene i øynene og vil heller leve etter de drømmene de setter seg, men som aldri kommer. Som Paulo Coelho skriver om; at vi vil heller leve i en hverdag hvor vi har en drøm å se frem til, enn å leve drømmen og komme frem til det at den tok slutt og dermed ikke ha noen etterpå...
Jeg vet ikke med dere, men jeg vil ikke være en av de "trygge" typene til Paulo, jeg vil heller leve min drøm og dø med følelsen av at jeg ikke behøvde å prestere mer. Det var derfor det slo meg; Hva kan drømmen til denne mannen være? Han, som hadde en arm som fungerte noenlunde, og en kropp som absolutt ikke ville lystre... Hvor tar han styrken sin fra? Et trygdesystem, og vissheten av at han knapt blir tatt vare på? Neppe...
Men det må jo være noe...
Jeg vil ikke komme til noen konklusjon på dette. Det kan jo bare en person som har en slik situasjon gi svar på... Og det fortjener de respekt for.

Dagene går i oslo, og jeg med dem...
Høsten er nær.


Dette bildet har jeg tatt selv faktisk... Idyllisk...
Gomp-out

I dag skal jeg dele et dikt jeg skrev ganske på måfå. Jeg ble fornøyd med det, men vil gjerne ha kommentarer... Kluet er ikke at alle må forstå det, men at dere skal kunne se noe av symbolikken jeg legger i det.
Bruk fantasien og hjertet så vil dere se hva jeg mener med det. (Hvis det er noen gramatikkfeil her så må dere bare prøve å overse det... jeg gadd ikke å finne frem ordbok)
God mandag til alle sammen!
Gomp-out

Summer is near,
remember the stars...
The ones we named,
and the ones we never lost from sight.
I can still see the shadow in the water. So clear.

Now its over, and we are on our way home.
Sightless of our future,
we stumble
onward.

Dusk fills my
heart
when I hear the name of our fathers shouted out.
It pearces through flesh and stone alike,
water through fire.
Dont pretend...
It is as frightening
as the depths
of my
anger.

Stand up and scream with me!
Maby one day... we'll be free...
Dont forget the hope we once had.
And the inspiration
it once
brought...

We struggle to be up front,
But wait!

"Dette er det jeg ville ha malt hvis jeg var maler.
-Sykler
-Ørkener
-Baller
-Jenter
-Klokker
-Folk som kommer for sent til bussen"

Fra "Naiv Super" av Erlend Loe.

Her er min liste over ting jeg ville sett rart på:
-Folk med veldig stort hode
-Strutser
-Et sovende tusenben
-Kar med klut på hodet
-Atombombe
-En Sosialistisk Kapitalist
-En sånn oter/and/bever
-Femkløver
-Smilende jogger
-Rasisme
-Pappas pensjonskasse

Å sette ting i lister er sprøtt... Dette er første og siste gang jeg gjør det....... Tror jeg da...
Istedet for å svare noe slurv på dette ikkesågivende innlegget, så må du gjerne legge inn en liste!
Good hunting!

Gomp out

Så var det altså over.
Alt jeg trodde skulle vente på meg i Norge har forduftet som søt smak av honning i en elv av saltvann...
Kan jo si at jeg er ganske sjokkert, frustrert, forbanna og knust, men da ville jeg ha jugd.
Her har jeg gitt et helt år til denne jenta, som jeg mer eller mindre trodde var den rette, men som jeg også var borte fra mesteparten av tiden... Er det da så rart å se en forandring i øynene hennes etter denne tiden? Naiv som jeg var/er så trodde jeg alltså ikke at jeg kom til å se det igjen... 
Forundelig nok har jeg vært igjennom denne delen før, (av samme jente må dere merke dere) og har blitt farlig god til å takle den. (Så om du har kjælighetssorg så burde du ringe meg opp...)
Så det jeg gjør nå er ganske enkelt å nyte det jeg har igjen av en skremmende liten eksistens. Jeg har det gøy med andre ord. Gitar, jobb, kino, venner, festivaler, øll, fester, og møter, er det som står på hovedmenyen til Gompen i disse dager...
Om det er fint vær skal jeg lure med meg et teppe, en grill og noen ekle gilde pølser ned i frognerparken. Disse tingene, en duggfrisk og den riktige kombinasjonen med venner kan ikke slås. 
Uheldig vis er det elendig vær, og t-banen er stengt mot majorstuen, så jeg må nok sitte her og gremmes over min evige naivitet en stund til. 

Om det er noen som lurer på hva som skjedde må dere spørre meg personelig. Sånne ting er best fjes til fjes.

De siste 3 ukene har jeg jobbet ræva av meg. På sentraldistribusjonen i Oslo, som har med bøker å gjøre. Der fikk jeg plukket opp en del navn på noen nye forfattere og bøkene deres.

Et utdrag jeg tok med meg er som følger:

"Well I don't wanna wind up being parted,
so if you really love me say yes,
but if you don't dear confess!
but please don't tell me
perhaps, perhaps, perhaps..."

Tatt fra "Voksenopplæring" en skremmende passende tittel på det vi alle en gang må tåle...

Opp igjennom mine utallge møter med mennesker har en setning gjentatt seg en del ganger; "Jeg tror ikke på Gud, men det må være noen med en stor mengde ironi som styrer et eller anna sted"
Man skulle vel egentlig svart; "Daaaaaaaaaaa, okey..." , men poenget er jo at det er jo fulstendig rett!
Gud må jo sitte med en mengde sitroner stappet opp i ræva for å ville kjøre meg igjennom den samma kverna om og om igjen! (Sier dette med humor i stemmen) Jeg prøver å tenke at dette skal lære meg noe, og at jeg skal få bruk for denne smerten i fremtiden, men det jeg egentlig vil gjøre er å skrike til jeg hoster blod!
Hehehe "host!"
Det kan jo virke som at jeg har det helt forferdelig, men sannheten i det hele er at jeg ikke har det. Jeg VET at jeg kommer igjennom dette, og at det finnes maaaange andre der ute. Gud har gitt meg en helt ny start. (Noe jeg egentlig har trengt en lang stund.)
Dagen vi slo opp fant jeg en ny tekst. Denne var som en pust med frisk luft i en mørk tunell, og jeg lurer fortsatt på om det var helt tilfeldig at jeg fant den...

"Alt sier meg at jeg er i ferd med å ta en feil avgjørelse, men feil er noe man lærer av. Hva vil verden av meg? At jeg ikke skal løpe noen risiko? At jeg skal vende tilbake dit jeg kom fra, uten mot til å si ja til livet?"

Utdrag fra "Elleve minutter" Av Paulo Coelho.
Så jeg angrer ikke på at jeg kom hit. Selv ikke nå, som jeg ikke opprinnlig har noe her å gjøre.
Hey, jeg er 18 år! Hele livet foran meg! Alt for mye å se, høre, smake, oppleve og kjenne før jeg forlater dette livet! Og jeg er singel!   "ler"

Fikk lyst til å være snill mot noen nå. Er en gjeng tiggere på Nationalteatret... Kanskje de vil ha en bolle igjen? Koster jo bare 8 kr å gi dem ei...

Gomp, fortsatt-i-bølger-out!


(Denne gangen vet jeg mine egene asosiasjoner til bildet, men vil gjerne ha kommentarer!)
Laget av Jason Chan! Må si igjen hvor mye jeg liker kunsten hans!

Jeg mener; her har vi teknologi nok til å bli kvitt de fleste sykdommer, vi har klokskap nok til å sette oss ned og snakke om våre problemer og vi har sendt mennesker ut i verdensrommet... Men vi har ikke funnet ut HVORFOR det bare finnes EN fugletype i verden som bruker redskaper for å overleve!!... (For dere som absolutt MÅ vite det så er det den egyptiske gribben jeg snakker om, den som bruker halvstore steiner for å komme seg inn i strutseegg.) Er det fordi alle andre fugler er dumme? Eller er det fordi kanskje denne ene fuglen ligner litt mer på oss mennesker enn noen andre? ikke vet jeg, men svaret kan ikke være så grævla vanskelig/meget komplisert... Kan det?
Joda, jeg sitter nå her, neddopet i selvironi, dårlig ånde og en tanke overfladisk holdning... Know the picture?
Ikke at jeg syns syndt på meg selv. Jeg har det konge! (Akkurat nå hører jeg på "Future sounds of jazz vol.5" for dere som igjen er veldig nyskjerringe), og finner sjelen i CD'en veldig forfriskende. En lang dag kan dra på en stakarslig skrott vettu...
Jeg har jo nå fått min første vikar jobb på Manpower, og er storfornøyd med det. Ikke at timene eller selve jobben er noe bra... Jeg snakker om pengene (Nei, du får ikke vite summen), og de hyggelige menneskene jeg møter der! Masssssssse svensker (Ja Larsi, de er kvinner omtrent alle av dem. Faktisk bare meg og 4 andre menn der...), og de er koslige utadvendte mennesker! (Snakker om svenskene) Noe som forunderer meg like mye som det gjør alle dere andre, siden vi har blitt oppfostret på svenskevitser og slikt... Dennslags leder bare til missforståelser har jeg funnet ut. Damn you childhood...
Joda, jobben er bra... Om det bare ikke hadde vært for at jeg ikke får sove om natta etterpå... Jeg har fått det som påtvongen vane å drømme om forskjellige måter å pakke inn bøker på... Noe som kan være litt frustrerende i lengden. Man må liksom plassere bøkene på en måte som får flest mulig nedi pappesken på en gang, og derretter, ikke før, men etter, kan man teipe igjen esken og løfte den til pallen som ligger henslengt på gulvet (dette er også tricky), med mange andre pakker allerede stuet på.
8 timer med det hver dag kan få det til å gå rundt for en hvilken som helst sau, *kremt*, person mener jeg...

Jeg har også funnet ut at vannpipe er konge... For dere som ikke kjenner meg er det kanskje ikke så stort sjokk, men la meg gjøre det litt lettere for dere å komme inn i rammen med oss andre... Jeg...avskyr... røyk . com...
Så det lille faktum at jeg liker vannpipe er jo i seg selv ytterst ironisk... Ikke at jeg prøver å forsvare meg selv, men jeg kan jo si at det å røyke vannpipe er noe helt annet enn å ta seg en sigg... Jeg mener, man tar ikke med seg en vannpipe ut i bakgården i 10 min-pausen på jobben... (eller??) Det er litt for mye arbeid for oss som ikke er hekta, og som er litt late.
Så ta det med ro! Jeg skal bare patte på den lille metalltuppen når jeg koser meg med venner, en sen kveld... En gang i blandt... Litt ofte... Om vi har nok vann...

For de av dere som ikke følger med i gule sider, så må jeg bare melde at jeg har flyttet til Norge... (Gir ikke ut autograf, telefonnr, adresse eller fax... ok... kanskje fax...)

Så kos dere videre med sommerferien deres! Jeg skal komme tilbake med litt mer nyttig info neste gang jeg har en trang bak til å skrive noe sjokkerende...
Melkeklem fra Gomp!


(Vet ikke helt hvorfor, men jeg syntes dette bildet var passende... Enjoy!)

It feals as if we stuck togeather forever. As if they burned a mark of uttermost pain in our arms, sharing all, sharing everything.
Again and again we stood there, facing the everlong line of characters. Did we change? Did the world change?
Dear sister.
Chains of tourmoil hang form shapeless hands and feet.  How did we loose the horison? Oh sister, how did we loose track of time?
I stand at the brink of destruction, edging my way down to earth. And you. Do you follow? Are our bonds strong enough?
Drinking in my own anger, stopping only to view my past, I loose control of my head, thoughts, mouth and strength.
Endlessly falling.
Dear sister.
Come get me before I too loose the sight of the stars.
Help me to once again howl at the evergreen.

Dear sister...


(Så ble det første innlegget på lang tid litt dystert, men det kommer flere, litt mer positive... Jeg har for øyeblikket ikke egen data, så det kommer til å ta litt tid. Jeg vet det er noen engelsk gramatikk feil i teksten, men prøv å overse dem... Gomp out.)

Av en eller annen merkelig grunn er det på flyplasser jeg får mest ro i sinnet. Ikke fordi det er stille, men fordi jeg pleier å ta fly alene og har derfor hele tiden mye tid til meg selv og tankene mine.
Jeg går ofte flere timer og bare ser på alle som går forbi meg, noe som kan være ganske spessielt... Har dere noen gang lagt merke til hvor mange mennesker det er rundt dere?
Har dere hatt den følelsen av fjernhet fordi ingen vil komme til å huske deg etterpå? Ingen kommer til å ense deg en eneste tanke resten av deres liv...

Vi traver fremover i livet, helt uvitende av resten av menneskene på sidene våre.
Jeg syns det er litt skremmende å tenke på. Ikke fordi det er skummelt (jeg vet jo at jeg vil glemme dem også), men fordi hva er da min plass her? Hvis ingen vil komme til å huske meg, hva er jeg da for verden? Og OM noen skulle finne på noe så rart som å skrive om meg i bøker, skriver de da gode eller vonde ting?

Det er jo noe i det som Jesus sier; At det er handlingene vi gjør mot vår neste som forteller hvem vi er... Og det er det vi vil bli husket for.

Flyplassene legger frem en side av meg som jeg liker godt. En side som ser alt, og som tenker på de mest ubetydelige av problemene våre...

I  "Lucie" av Amalie Skram mener hun at vi alle er slaver av vår egen fortid. Men er vi ikke heller avhengig av vår fremtid? Jeg er ingen Naturalist, og tror at et menneske kan forandre sin egen fremtid igjennom de handlingene det gjør i livet.

Gomp20-out


(Bildet er fikset av Lars Kristian Holgersen, men er orginalt tatt av meg. Hehe.)
Hva viser bildet deg?